Klubbmøte: Hørselstap og hjernehelse

Kveldens hovedprogram var: Hørselstap og hjernehelse. Kan høreapparat forebygge demens? Trine Bjørnland, som er leder i HLF, Hørselshemmedes Landsforbund, i Gjøvik og omland fortalte om årsaker og virkning av tapt hørsel. 

I hvert møte vies oppmerksomhet til en av byen gater. Denne gang fortalte presidenten om Hunnsveiens historie og betydning.

3-minutteren var ved Harald Bakke, som holdt et følelsesladet innlegg om de brutale ødeleggelsene som Israel påfører hus, hjem, og uskyldige barn og voksne i Gaza, som svar på Hamas' angrep fra i fjor. Israel okkuperer stadig mer land, og enhver kritikk av Israels krigføring blir stemplet som antisemittisme. Israelerne vil ha palestinerne vekk, men hvordan kan de da forvente sympati?


Kveldens hovedprogram var: Hørselstap og hjernehelse. Kan høreapparat forebygge demens?

Trine Bjørnland, som er leder i HLF, Hørselshemmedes Landsforbund, i Gjøvik og omland fortalte om årsaker og virkning av tapt hørsel. Hun kunne fortelle at hun selv har svekket hørsel, og at hun har måttet bruke høreapparat i 20 år.

Vi hører med hjernen, ikke med ørene! Ørene er bare reseptorer som fanger opp lydbølger og omsetter dem til elektriske signaler som sendes hjernen. Når hørselen svekkes, så er det noen hårceller som dør, og det oppleves da som at man mister diskanttonene eller basstonene, eller eventuelt litt av begge deler.
Tap av diskanttonene er det største problemet. Mister man dem, og dermed evnen til å høre s-, sh- og sch-lydene, så blir det veldig vanskelig å oppfatte hva som blir sagt. Et eksempel:
Dersom du oppfatter konsonanter, men ikke vokaler, vil setningen Jenta satt på benken se slik ut: J_nt_ s_tt p_ b_nk_n. Om det er sagt i en sammenheng så er ikke det så vanskelig å tyde, men dersom du bare oppfatter vokalene, så blir setningen _e__a _a__ _å _e__e_. Vanskelig, ikke sant?

I begge tilfellene så er det viktig at den som snakker til en med hørselstap påkaller oppmerksomheten først, og at det er godt lys og mulig å tyde på munn og armbevegelser hva som blir sagt.

Når man begynner å høre dårlig, så forsterkes det ved at man etter hvert slutter å høre etter. Da blir det færre og færre stimuli til hjernen. Det blir stille og tomt.

De fleste går med nedsatt hørsel i ti års tid før de til slutt går til anskaffelse av et høreapparat. Da har det vært stilt i hjernen lenge.
Det er fastlegen som henviser til høreapparat, og på Gjøvik er det nå cirka 3 måneders ventetid for utredning. Utgiftene til høreapparatet dekkes av NAV, og det finnes mange hjelpemidler som kan lette hverdagen ved at signalene fra f.eks. røykvarslere, telefon, TV, babycall og dørklokke sendes direkte til høreapparatet. Det finnes også lydputer til bruk om natta, slik at man kan få varsling fra røykvarslere o.l. også når høreapparatet ligger på nattbordet.

Når man etter lang tid med tapt hørsel endelig får et høreapparat på plass, så opplever mange at det blir voldsomt mange lyder, etter at det har vært stille lenge. Resultatet er at høreapparatet havner i skuffen. Det arrangeres mestringskurs for bruk av apparatene, og det finnes også apper som gjør det enklere med tilkobling og styring av forskjellige apparater.

Mer informasjon kan finnes på Facebook og www.hlf.no.