Åpning av Rotary-møtet:

Det har skjedd mye omkring klima. Han understrekte behovet for å tenke lange linjer. Meteorologene tenker 30 år. Bildet ovenfor viser vindstrømmer i 10.000 meters høyde – og de kan ha en fart på inntil 200 kilometer i timen. Politikere er ikke vant med å tenke 30 år av gangen – mangel på langsiktighet er en betydelig utfordring. 

Han viste også en plansje over en klimaserie fra Dombås fra 1960 til 2020.  Antall dager med plussgrader i vinterhalvåret varierer svært mye fra år til år. Det er viktig å ha gode data med grafer dersom man skal fange opp trender over tid.

På Svalbard har det vært svært store endringer; opp til 4-5 graders stigning i temperaturen.  Permafrosten på Svalbard har hatt opp mot 1,5 graders endring.  Havnivået stiger og dette måles fra satellitt. Det måles en jevn stigning.  Det riktig store alvoret tør komme om 50 – 100 år. Når det gjelder Antarktis ringer ikke alarmklokkene nå, men det er dystre prognoser på lang sikt.

For oss som leser om fenomenet i medier og værmeldinger, opplever ofte krisefremstillinger. Realister har en mer nøktern tilnærming til det hele. «Sahara flytter seg litt nordover» ble sitert. Mediene alarmerer, de vil ha en historie, men Strand Ødegaard mente at de tidvis «smører litt tykt på».

Det er blitt varmere noe som fører til en økt fordamping. Likevel er det viktig å melde at nedbøren varierer. Det kommer mer noen steder, mindre andre. Strand Ødegaard trodde ikke at nedbøren alene har ført til høye strømpriser slik vi opplever det nå om dagen. For eksempel nevnte han nedbør og flom i stort omfang i Pakistan. Han mente videre at Norge er fredelig utsatt med hensyn til vær og værendringer.

Foredragsholderen kom igjen inn på viktigheten av å tenke langsiktig. Hva er for eksempel lagret av gasser i permafrosten. Vi vet at det er lagret metangass, men omfanget er foreløpig ikke kjent. Det er derfor usikkerhet om hva som kan skje. 

Når det gjelder temperaturen er det laget ulike scenarier med ulike svingninger. 5 – 6 grader forskjell nevnes på lengre sikt. Trendene tør vare «sanne». Star Parisavtalens mål om 2 grader for fall? Kanskje er den for optimistisk. 

For 10 år siden var foredragsholderen det han kalte klimapessimist.  Men han er ikke like pessimist i dag. Han nevnte ungdommens fokus og holdninger som noe positivt. Deres holdninger til forbruk ble trukket frem som positivt. Til slutt trakk han frem el-biler. Er de et godt klimatiltak? Han mente vel at de ikke var et stå stort tiltak som «reklamen» vil ha det til. Han tenkte også at utslippsfrie biler neppe var riktig ordbruk når alle elementer fra produksjon til avhending av bilene medregnes.

Førsteamanuensisen holdt et gripende foredrag – med begge beina godt plantet på Moder jord.

Referat: Morten Samuelsen

Publisert av Tor Odd Silset 10. november 2022