Det har
skjedd mye omkring klima. Han understrekte behovet for å tenke lange linjer.
Meteorologene tenker 30 år. Bildet ovenfor viser vindstrømmer i 10.000 meters
høyde – og de kan ha en fart på inntil 200 kilometer i timen. Politikere er
ikke vant med å tenke 30 år av gangen – mangel på langsiktighet er en betydelig
utfordring.
Han viste også en plansje over en klimaserie fra Dombås fra 1960 til 2020. Antall dager med plussgrader i vinterhalvåret varierer svært mye fra år til år. Det er viktig å ha gode data med grafer dersom man skal fange opp trender over tid.
På Svalbard har det vært svært store endringer; opp til 4-5
graders stigning i temperaturen.
Permafrosten på Svalbard har hatt opp mot 1,5 graders endring. Havnivået stiger og dette måles fra
satellitt. Det måles en jevn stigning.
Det riktig store alvoret tør komme om 50 – 100 år. Når det gjelder
Antarktis ringer ikke alarmklokkene nå, men det er dystre prognoser på lang
sikt.
For oss som leser om fenomenet i medier og værmeldinger, opplever ofte krisefremstillinger. Realister har en mer nøktern tilnærming til det hele. «Sahara flytter seg litt nordover» ble sitert. Mediene alarmerer, de vil ha en historie, men Strand Ødegaard mente at de tidvis «smører litt tykt på».
Det er blitt varmere noe som fører til en økt fordamping. Likevel er det viktig å melde at nedbøren varierer. Det kommer mer noen steder, mindre andre. Strand Ødegaard trodde ikke at nedbøren alene har ført til høye strømpriser slik vi opplever det nå om dagen. For eksempel nevnte han nedbør og flom i stort omfang i Pakistan. Han mente videre at Norge er fredelig utsatt med hensyn til vær og værendringer.
Foredragsholderen kom igjen inn på viktigheten av å tenke
langsiktig. Hva er for eksempel lagret av gasser i permafrosten. Vi vet at det
er lagret metangass, men omfanget er foreløpig ikke kjent. Det er derfor
usikkerhet om hva som kan skje.
Når det gjelder temperaturen er det laget ulike scenarier
med ulike svingninger. 5 – 6 grader forskjell nevnes på lengre sikt. Trendene
tør vare «sanne». Star Parisavtalens mål om 2 grader for fall? Kanskje er den
for optimistisk.
For 10 år siden var foredragsholderen det han kalte
klimapessimist. Men han er ikke like
pessimist i dag. Han nevnte ungdommens fokus og holdninger som noe positivt.
Deres holdninger til forbruk ble trukket frem som positivt. Til slutt trakk han
frem el-biler. Er de et godt klimatiltak? Han mente vel at de ikke var et stå
stort tiltak som «reklamen» vil ha det til. Han tenkte også at utslippsfrie
biler neppe var riktig ordbruk når alle elementer fra produksjon til avhending av
bilene medregnes.
Førsteamanuensisen holdt et gripende foredrag – med begge beina godt plantet på Moder jord.
Referat: Morten Samuelsen
30. januar 2020
Hvilken type bil skal vi velge? Bensin, diesel, hybrid, elektrisk? Vi hadde "bilprat" som tema på rotarymøtet den 29. januar. Øivin Søraa og Frode Hermanrud er journalister i Oppland Arbeiderblad og hjalp oss et stykke på vei. Men det er mye å velge i!
19. juni 2019
Klubbens president, Nils Terje Haavi, holdt onsdag 21. august det tradisjonelle "tiltredelsesforedraget" slik vi forventer at ferske presidenter gjør.