PULS Ditt Værested på Kirkeby er et treffested og en kafe som drives av Frelsesarmeen. Alt de serverer der er glutenfritt, og en dag som Ragnar var innom kafeen kom ideen opp om det kunne være av interesse å arrangere baking av glutenfrie lomper? Det var det så absolutt, og med Ragnar som læremester og erfaring fra egen bedrift med nettopp glutenfrie produkter var veien kort til at torsdagene ble fast bakedag på Puls.
Flere
av de som deltar på bakedagene har et brokete liv bak seg, og bærer med seg en
følelse av å ikke passe inn i samfunnet eller strekke til. Gleden av å kunne skape
noe med egne hender og som i tillegg kan nytes på kafeen etterpå er derfor
tydelig å se, fortalte Ragnar.
Innvandrerkvinner
som har hatt fullt opp å gjøre i gamlelandet, men som her til lands har blitt
sittende uten noe å gjøre, setter spesielt stor pris på å få komme i arbeid
igjen. Læremesteren har tilmed kunnet tilegne seg ett og annet triks om baking
av disse kvinnene.
Einar
Kulsvehagen er limnolog, som vil si at han er en biolog som har
studert innsjøer, tjern og elver, og han fortalte på denne klubbkvelden om
egne erfaringer og opplevelser fra et kalkings- og gjødslingsprosjekt av
fiskevann på åttitallet.
På
Hardangervidda er det mange fiskevann som ligger høyt over havet. Felles for
mange av dem er at de er næringsfattige vann, med liten fisk og
tilvekst. De private eierne av tre fiskevann, beliggende på cirka
1000 meters høyde i Tinn kommune, hadde et ønske om å bedre tilveksten i
vannene.
Man kunne ha kontroll på tilsiget til disse fiskevannene, de var rene ørretvann, og de var uregulerte. Alle kriteriene var oppfylt for å kunne starte prosjektet.
For å
bedre forholdene for ørreten er det viktig at skjoldkreps og marflo, som er de
viktigste byttedyrene for ørreten, får gode vekstvilkår. Det er også de som
inneholder fargestoffet som gir den fine rødfargen på ørret-kjøttet. Det måtte
derfor tilføres gjødsling i form av nitrogen for å øke tilveksten av
kiselalgene som er føden for de to nevnte krepsdyrene. I tillegg var det på
åttitallet et generelt problem med sur nedbør over Norge, slik at det måtte
kalkes for å nøytralisere nedbøren.
Krossobanen,
som er taubanen opp fra Rjukan, ble benyttet til å frakte varene opp på fjellet
på ettervinteren, og så ble de fraktet videre med snøskuter inn til ei steinbu
like ved det ene vannet. Steinbua ble bygd i 1923, og senere restaurert og
utvidet, slik at alt som tålte frost kunne oppbevares der til snøen var borte.
Vannene ble kalket og gjødslet, og allerede etter to - tre år kunne man tydelig se forskjell i fargen på vannene, sammenliknet med de ugjødslede. De gjødslede hadde fått en grønn farge, mens de næringsfattige fortsatt var blå. Det gjorde utslag på tilveksten og størrelsen av ørreten. Etter fire år hadde gjennomsnittlig vekt økt fra 250 til 450 gram, så fisket ble kraftig forbedret. Nå skal det sies at en slik gjødsling av fjellvann antakeligvis ikke hadde blitt godkjent i dag, men det har gitt positiv effekt på fisket i mange, mange år etterpå, og Einar har sammen med eiere og venner fisket ørret til rak og annet i alle år siden prosjektet startet.
Foredraget ble avsluttet med et bildeshow. Et par av dem viser vi her på nettsiden.
Referat: Inge Opheim, Foto: Einar Kulsvehagen
30. januar 2020
Hvilken type bil skal vi velge? Bensin, diesel, hybrid, elektrisk? Vi hadde "bilprat" som tema på rotarymøtet den 29. januar. Øivin Søraa og Frode Hermanrud er journalister i Oppland Arbeiderblad og hjalp oss et stykke på vei. Men det er mye å velge i!
19. juni 2019
Klubbens president, Nils Terje Haavi, holdt onsdag 21. august det tradisjonelle "tiltredelsesforedraget" slik vi forventer at ferske presidenter gjør.