Nyhetsdetaljer | Gjøvik Rotaryklubb

GJØVIK I FORANDRINGENS TEGN

Foredrag av Arve Thune

FØDSELSDAGER:

Siden siste møte: Stein Ola Bjørnerud og Kristian Braastad

TUR MED SKIBLADNER 27 MAI:

Turen går som planlagt, det er fortsatt mulig å melde seg på.

UKENS SJØMAT:

Slimål. Kåret til «Norges nasjonalfisk» etter organisert kupp blant studenter. Ikke matfisk hos oss, men spises i Asia. Fisken er viktig renovatør for havbunnen – åtseleter.

TRE-MINUTTER:

Thor Åge Bergan snakket om Harald Hardråde og Tore Skeie sin nye bok om den siste vikingkongen (Enekonge fra 1047 – 1066) som falt ved Stanford bridge. Tore Skeie er foredragsholder på møte den 9.2.2027 i regi av Pensjonistuniversitet i Gjøvik

GJØVIK I FORANDRINGENS TEGN, foredrag ved Arve Thune

Gjøvik kommune, før byutvidelsene.

Politisk/administrativ bakgrunn: Niels Ødegaard (ordfører 1923-1967) og Harald Jansen (Rådmann 1957-1982) var to sentrale personer i utviklingen av Gjøvik som by oog industristed.

Byutvidelser: Detter hvert som byen og industrien vokste har Gjøvik by hatt behov større arealer (og skatteinngang) for utvikling av byen, og den første utvidelsen ble gjennomført i 1921 (fra 800 da til 2000 da), senere i 1955 (til 7000 da) og endelig kommunesammenslåing med Vardal, Snertingdal og Biri i 1964.

Saneringsraseriet: på 1960-tallet oppsto det et politisk mål om å rive store deler av den gamle bebyggelsen for å kunne gi plass til nye, mer funksjonelle boliger og forretningsgårder. Det var sterkt press fra flere hold om å gjennomføre sanering (helt eller delvis som planlagt), men planene ble til slutt ikke gjennomført.

Branner: Flere verneverdige hus og bygårder brant i 60, 70 og 80-årene.

Industribyen Gjøvik: Hunnselva har vært sentral i utviklingen av Gjøvik somindustriby, og har hatt store miljøutfordringer hele vegen fra Raufoss ned til Mjøs-stranda. Industrien langs elva sendte alt fra syre, restmaterialer og kloakk rett ut i elva, og treforedlingsindustrien fra Hunndalen til sagbruk ved stranda hadde store, negative påvirkninger på vann- og miljøkvalitet i byen.

Riksveg 4-utbygging: Utbygging av riksveg 4 er antageligvis den enkeltfaktor som har hatt størst påvirkning på hvordan byen framstår i dag. Etter flere alternative forslag ble dagens trasse ble besluttet bygget i 1985. Etter at sagbruksaktivitetene ved Gjøvik Bruk ble lagt ned på 1980-tallet, gjorde den nye vegtraseen det etter hvert mulig å utnytte strandsonen til bygging av bl.a. CC-marten.

Utdanning: Etter kamp med Hamar ble det fra sentralt hold i 1966 besluttet å etablere Gjøvik Tekniske skole, som senere ble utvidet til Høgskolen i Gjøvik og endelig fusjonert med NTNU i Trondheim.

Referent: Truls Terje Hoel. Foto: toosi.