Kveldens hovedprogram var: Hørselstap og hjernehelse. Kan høreapparat forebygge demens? Trine Bjørnland, som er leder i HLF, Hørselshemmedes Landsforbund, i Gjøvik og omland fortalte om årsaker og virkning av tapt hørsel.
I hvert møte vies oppmerksomhet til en av byen gater. Denne gang fortalte presidenten om Hunnsveiens historie og betydning.
3-minutteren var ved Harald Bakke, som holdt et følelsesladet innlegg om de brutale ødeleggelsene som Israel påfører hus, hjem, og uskyldige barn og voksne i Gaza, som svar på Hamas' angrep fra i fjor. Israel okkuperer stadig mer land, og enhver kritikk av Israels krigføring blir stemplet som antisemittisme. Israelerne vil ha palestinerne vekk, men hvordan kan de da forvente sympati?
Kveldens hovedprogram var: Hørselstap og hjernehelse. Kan høreapparat forebygge demens?
Trine Bjørnland, som er leder i HLF, Hørselshemmedes Landsforbund, i Gjøvik og omland fortalte om årsaker og virkning av tapt hørsel. Hun kunne fortelle at hun selv har svekket hørsel, og at hun har måttet bruke høreapparat i 20 år.
Vi hører med hjernen, ikke med ørene! Ørene er bare reseptorer som fanger opp lydbølger og omsetter dem til elektriske signaler som sendes hjernen. Når hørselen svekkes, så er det noen hårceller som dør, og det oppleves da som at man mister diskanttonene eller basstonene, eller eventuelt litt av begge deler.
Tap av diskanttonene er det største problemet. Mister man dem, og dermed evnen til å høre s-, sh- og sch-lydene, så blir det veldig vanskelig å oppfatte hva som blir sagt. Et eksempel:
Dersom du oppfatter konsonanter, men ikke vokaler, vil setningen Jenta satt på benken se slik ut: J_nt_ s_tt p_ b_nk_n. Om det er sagt i en sammenheng så er ikke det så vanskelig å tyde, men dersom du bare oppfatter vokalene, så blir setningen _e__a _a__ _å _e__e_. Vanskelig, ikke sant?
I begge tilfellene så er det viktig at den som snakker til en med hørselstap påkaller oppmerksomheten først, og at det er godt lys og mulig å tyde på munn og armbevegelser hva som blir sagt.
Når man begynner å høre dårlig, så forsterkes det ved at man etter hvert slutter å høre etter. Da blir det færre og færre stimuli til hjernen. Det blir stille og tomt.
De fleste går med nedsatt hørsel i ti års tid før de til slutt går til anskaffelse av et høreapparat. Da har det vært stilt i hjernen lenge.
Det er fastlegen som henviser til høreapparat, og på Gjøvik er det nå cirka 3 måneders ventetid for utredning. Utgiftene til høreapparatet dekkes av NAV, og det finnes mange hjelpemidler som kan lette hverdagen ved at signalene fra f.eks. røykvarslere, telefon, TV, babycall og dørklokke sendes direkte til høreapparatet. Det finnes også lydputer til bruk om natta, slik at man kan få varsling fra røykvarslere o.l. også når høreapparatet ligger på nattbordet.
Når man etter lang tid med tapt hørsel endelig får et høreapparat på plass, så opplever mange at det blir voldsomt mange lyder, etter at det har vært stille lenge. Resultatet er at høreapparatet havner i skuffen. Det arrangeres mestringskurs for bruk av apparatene, og det finnes også apper som gjør det enklere med tilkobling og styring av forskjellige apparater.
Mer informasjon kan finnes på Facebook og www.hlf.no.
17. oktober 2021
Dugnad på Eiktunet høsten 2021
Et av klubbens tradisjonelle dugnadsprosjekter er å rydde noen av de store arealene på Eiktunet for høstløv.
17. oktober 2021
Arkivar for tradisjonsmusikk ved Mjøsmuseet, Stein Villa, var kveldens foredragsholder og entertainer.
Han kunne fortelle at i motsetning til Valdres og Gudbrandsdalen var Vardal en hvit flekk på tradisjonsmusikk-kartet så sent som på slutten av 1800.
15. oktober 2021
Verdensdagen for selvmordsforebygging var 10. september. Medlemmene i Gjøvik Rotaryklubb er stolte over å ha bidratt til gjennomføringen av et selvmordsforebyggende prosjekt i Litauen sammen med vår vennskapsklubb Anyksciai.
29. september 2021
Informasjonssikkerhets-miljøet ved NTNU Gjøvik gir ringvirkninger i form av nye bedrifter. DIRI AS er et slikt selskap som skal forenkle IT-sikkerhetsarbeidet i privat og offentlig sektor. Kanskje kan Gjøvik bli Norges Cybersikkerhets-hovedstad?
29. september 2021
Mange medlemmer var samlet til bedriftsbesøk på Gjøvik Vannverk på Engelandsodden den 1. september. Ingeniør ved vannverket, Roar Bustebakke, ga en grundig orientering om driften, - og til slutt omvisning i renseanlegg og tekniske rom.
28. september 2021
Hovedforedrag: Farverikekvartalet av Einar Amlie Karlsen
Karlsen er leder for prosjektet med å bygge ut Farverikekvartalet. Han redegjorde for utviklingen av prosjektet fra 2005 til i dag. Det har vært en lang prosess, men 4.oktober i år går startskuddet
28. september 2021
En tradisjon i klubben er at det første møtet i hver måned tilegnes til den gode praten over en kopp kaffe. Slik var det også denne gang, men med den forskjell at klubben skulle få et nytt medlem.
16. september 2021
Utbygging av Riksveg 4 og Gjøvikbanen var tema under klubbens møte den 25. august. Jarle Snekkestad fra Gjøvikregionen Utvikling ga oss en grundig innføring i foreliggende planer. Løsningene er imidlertid avhengig av politiske vedtak og bevilgninger.
26. august 2021
Gjøvik skal bli Innlandets beste by å bo i. Kveldens foredragsholdere hadde klare visjoner om det framtidige bymiljøet, om å styrke by- og bomiljøet gjennom økt aktivitet og innhold i sentrum av byen.