Flere av de som deltar på bakedagene har et brokete liv bak seg, og bærer med seg en følelse av å ikke passe inn i samfunnet eller strekke til. Gleden av å kunne skape noe med egne hender og som i tillegg kan nytes på kafeen etterpå er derfor tydelig å se, fortalte Ragnar.

Innvandrerkvinner som har hatt fullt opp å gjøre i gamlelandet, men som her til lands har blitt sittende uten noe å gjøre, setter spesielt stor pris på å få komme i arbeid igjen. Læremesteren har tilmed kunnet tilegne seg ett og annet triks om baking av disse kvinnene.  

Einar Kulsvehagen er limnolog, som vil si at han er en biolog som har studert innsjøer, tjern og elver, og han fortalte på denne klubbkvelden om egne erfaringer og opplevelser fra et kalkings- og gjødslingsprosjekt av fiskevann på åttitallet.

På Hardangervidda er det mange fiskevann som ligger høyt over havet. Felles for mange av dem er at de er næringsfattige vann, med liten fisk og tilvekst. De private eierne av tre fiskevann, beliggende på cirka 1000 meters høyde i Tinn kommune, hadde et ønske om å bedre tilveksten i vannene.

Man kunne ha kontroll på tilsiget til disse fiskevannene, de var rene ørretvann, og de var uregulerte. Alle kriteriene var oppfylt for å kunne starte prosjektet.

For å bedre forholdene for ørreten er det viktig at skjoldkreps og marflo, som er de viktigste byttedyrene for ørreten, får gode vekstvilkår. Det er også de som inneholder fargestoffet som gir den fine rødfargen på ørret-kjøttet. Det måtte derfor tilføres gjødsling i form av nitrogen for å øke tilveksten av kiselalgene som er føden for de to nevnte krepsdyrene. I tillegg var det på åttitallet et generelt problem med sur nedbør over Norge, slik at det måtte kalkes for å nøytralisere nedbøren.

Krossobanen, som er taubanen opp fra Rjukan, ble benyttet til å frakte varene opp på fjellet på ettervinteren, og så ble de fraktet videre med snøskuter inn til ei steinbu like ved det ene vannet. Steinbua ble bygd i 1923, og senere restaurert og utvidet, slik at alt som tålte frost kunne oppbevares der til snøen var borte.

Vannene ble kalket og gjødslet, og allerede etter to - tre år kunne man tydelig se forskjell i fargen på vannene, sammenliknet med de ugjødslede. De gjødslede hadde fått en grønn farge, mens de næringsfattige fortsatt var blå. Det gjorde utslag på tilveksten og størrelsen av ørreten. Etter fire år hadde gjennomsnittlig vekt økt fra 250 til 450 gram, så fisket ble kraftig forbedret. Nå skal det sies at en slik gjødsling av fjellvann antakeligvis ikke hadde blitt godkjent i dag, men det har gitt positiv effekt på fisket i mange, mange år etterpå, og Einar har sammen med eiere og venner fisket ørret til rak og annet i alle år siden prosjektet startet.

Foredraget ble avsluttet med et bildeshow. Et par av dem viser vi her på nettsiden.

Referat: Inge Opheim, Foto: Einar Kulsvehagen

Publisert av Tor Odd Silset 30. januar 2022