Vi ble tatt imot av Tom Sørheim og Jo Idar Guldbrandsen. Før de holdt en interessant presentasjon av Kiils første 30 år fikk vi flott bevertning med en buffet fra Boqueria.
Firmaet ble startet av Frank Kiil på lillehammer, der han opprinnelig jobbet for et Vestlandsfirma som etablerte seg på Lillehammer i forbindelse med OL. Deres første store prosjekt var Norges Idrettshøyskole. Frank Kiil er mest opptatt med prosjektsalg, og jobber for det meste ut fra Oslo. Firmaet flyttet til Gjøvik for ca 15 år siden i Øvre Torvgate, nå holder de til på Mjøsstranda. Dette er et mer effektivt lokale enn i Øvre Torvgt, selv om de har mindre arealer.
De har alltid vært store på prosjekter, fokus på hotell og restaurant, samt privatmarkedet. De har prosjekter i Norge og Sverige.
Kiil har hatt fokus på Scandinavian style, god kvalitet og bærekraft. De ønsker langsiktige leverandører med ukomplisert reklamasjonshåndtering. De tilbyr mye dansk design, spesielt til privatmarkedet, men det kommer mer og mer norsk. De har også egenutviklede produkter som sofa som produseres i Norge med norske råvarer og stoffer. Det er utfordrende at mange av produktene også kan kjøpes på Internett, og de har derfor blidt nødt til å kun håndtere reklamasjoner fra egne kunder. Danskene har vært gode på design og markedsføring, f. eks er 7’n vært uendret siden 1952. Dessverre er flere av de gamle store designhusene blitt kjøpt opp av hedge fond ( eks Fritz Hansen), de er bekymret for hva det betyr for fremtidig kreativitet.
Prosjektsalg er oppsøkende arbeid, blant annet mot arkitekter. Det er i dag flere arkitekter som har tatt frem igjen norsk femtitallsdesign og bruker det i sine prosjekter
Kiil har en 50-50 fordeling mellom privat og prosjektmarkedet.
Kiil hadde en tid butikker i Bergen og Tromsø da de var Slettvollbutikk, men avstandsutfordringene ble et problem og avdelingene ble lagt ned etter noen år, men de har fortsatt en butikk i Oslo.
Omsetning svinger mye mellom år, og ligger på 25-50 mill.
17. oktober 2021
Dugnad på Eiktunet høsten 2021
Et av klubbens tradisjonelle dugnadsprosjekter er å rydde noen av de store arealene på Eiktunet for høstløv.
17. oktober 2021
Arkivar for tradisjonsmusikk ved Mjøsmuseet, Stein Villa, var kveldens foredragsholder og entertainer.
Han kunne fortelle at i motsetning til Valdres og Gudbrandsdalen var Vardal en hvit flekk på tradisjonsmusikk-kartet så sent som på slutten av 1800.
15. oktober 2021
Verdensdagen for selvmordsforebygging var 10. september. Medlemmene i Gjøvik Rotaryklubb er stolte over å ha bidratt til gjennomføringen av et selvmordsforebyggende prosjekt i Litauen sammen med vår vennskapsklubb Anyksciai.
29. september 2021
Informasjonssikkerhets-miljøet ved NTNU Gjøvik gir ringvirkninger i form av nye bedrifter. DIRI AS er et slikt selskap som skal forenkle IT-sikkerhetsarbeidet i privat og offentlig sektor. Kanskje kan Gjøvik bli Norges Cybersikkerhets-hovedstad?
29. september 2021
Mange medlemmer var samlet til bedriftsbesøk på Gjøvik Vannverk på Engelandsodden den 1. september. Ingeniør ved vannverket, Roar Bustebakke, ga en grundig orientering om driften, - og til slutt omvisning i renseanlegg og tekniske rom.
28. september 2021
Hovedforedrag: Farverikekvartalet av Einar Amlie Karlsen
Karlsen er leder for prosjektet med å bygge ut Farverikekvartalet. Han redegjorde for utviklingen av prosjektet fra 2005 til i dag. Det har vært en lang prosess, men 4.oktober i år går startskuddet
28. september 2021
En tradisjon i klubben er at det første møtet i hver måned tilegnes til den gode praten over en kopp kaffe. Slik var det også denne gang, men med den forskjell at klubben skulle få et nytt medlem.
16. september 2021
Utbygging av Riksveg 4 og Gjøvikbanen var tema under klubbens møte den 25. august. Jarle Snekkestad fra Gjøvikregionen Utvikling ga oss en grundig innføring i foreliggende planer. Løsningene er imidlertid avhengig av politiske vedtak og bevilgninger.
26. august 2021
Gjøvik skal bli Innlandets beste by å bo i. Kveldens foredragsholdere hadde klare visjoner om det framtidige bymiljøet, om å styrke by- og bomiljøet gjennom økt aktivitet og innhold i sentrum av byen.