Forfatter og journalist i Aftenposten, Halvor Hegtun, holdt et svært engasjerende foredrag.

President Nils Terje Haavi kunne ønske svært mange av klubbens medlemmer, samt flere gjester,  velkommen til kveldens foredrag med Halvor Hegtun. Og vi fikk alle "valuta for pengene!". Hegtun er en engasjert og engasjerende journalist og foredragsholder. Han har vært tilknyttet Aftenposten siden 1988. Peter Huuse som introduserte ham, røpet at han også har et hjerte for Raufoss Fotball!

Hegtun åpnet med å dra linjene tilbake til 1945 med verdenskrigens avslutning og atombombeslipp over Japan. På dette tidspunktet var hans far Halfdan Hegtun journalist i lokalavisa og fikk en stor sak i fanget. Halvor Hegtun er opptatt av journalistikkens rolle og betydning i samfunnet, og ga oss et godt innblikk i utviklingen den har gjennomgått i de ulike tidsepokene etter andre verdenskrig.

Han mente at journalistikkens vesen kan sammenfattes i tre punkter: Nyhetsformidling - Forenkle nyhetsbudskapet for leseren - Og holde åpen en arena for debatt og meningsutveksling.

Han viste også til at journalistikkens karakter har endret seg mye over tid. Like etter krigen var det mest positive omtaler som støttet opp under holdningene om å bygge landet, jfr feks den velkjente tonen i Filmavisen. Dette fortsatte ut i 1950-årene. Noen kalte denne journalistikken for "småkoselig innenriks".

Typisk på 1960- og 1970-tallet var at avisene var "eid" av politiske partier. Redaktøren i Arbeideravsia ble jo valgt på Arbeiderpartiets landsmøte. Redaktøren i Aftenposten måtte ha solid backing i Høyre. Senere har alle avisene frigjort seg fra politiske partier, og det kan vi være glade for. Samtidig har den gravende journalistikken vokst fram. Delvis inspirert av utviklingen i amerikansk presse. Et tankekors er det at samtidig med framveksten av den undersøkende og gravende journalistikken, har antallet informasjonsrådgivere rundt omkring i virksomhetene virkelig skutt fart.

Hegtun fortalte at Aftenposten hadde svært god økonomi fra til 1995, - pengene rant inn på annonser. Men da kom Internett. Det nye nettet ga en voldsom flom av info. Alle som behersket Internett kunne få nyheter direkte og mye raskere enn via papiravisen. Journalistens rolle som nyhetsformidler ble ikke lenger så viktig. I 2006 kom Facebook. I 2008 kom smart-telefonen, - og ble etter hvert allemannseie. Rubrikkannonsene døde nesten ut. Noen aviser hadde også gratisaviser (annonsefinansiert), noe som trolig bidro til å undergrave egen stilling i markedet.

Aftenposten har hatt runder med kraftig nedbemanning for å tilpasse seg situasjonen. Da Hegtun startet i avisen i 1998 var det mer enn 450 ansatte. Nå er de nede i ca 200. Tidligere hadde mer enn 80 % av avisens inntekter kommet fra annonser. Dette endret seg mye fram til 2012, og dette viste seg i regnskapstallene. Fra 2014/2015 satte Aftenposten opp betalingsmur for saker publisert på nett. Dette ble en kjempesuksess. Idag har avisa 110.000 digitale abbonement, og 80 % av inntektene skriver seg fra dette. Ekstra positivt for avisa er det at abbonentene hovedskelig tilhører de middelaldrende og yngre årsklasser. Denne suksessen har resultert i mange henvendelser og besøk fra presseorganer i andre land.

Hegtun sier at nettavisene, - ut ifra en journalistisk vurdering -, ennå ikke har fått en fullgod design. Artiklene framstår som utflytende "uten ende", og blir stadig oppdatert. Han liker ikke "oppdaterings-kverna" og dette "Akkurat-Nå-Hysteriet".  Han ønsker de gode nyhetsnotisene uten masse bilder tilbake.

Til slutt var han innom noen historiske begivenheter som vi alle husker og har et forhold til. Reportasjer fra idrett etc og nyheter som ble formidlet til alle gjennom presse eller kringkasting. "Alle" husker Egil Danielsens OL-gull for hans spydkast på 85,71 meter i Melburn 1956. Det er også en form for nasjonsbygging at vi alle leser det samme og har tilgang til samme informasjon. Hegtun er optimist på vegne av avisene, - og tror at avisene vil bestå i mange år framover.

Publisert av Tor Odd Silset 24. oktober 2019