Halvor Hegtun om norsk presse

Halvor Hegtun, som er journaliset i Aftenposten, holdt et svært interessant foredrag om utviklingen i norsk presse etter 2. verdenskrig. Ikke minst ga han en god beskrivelse av pressens utfordringer da papiravisene møtte de digitale utfordringene.

              Forfatter og journalist i Aftenposten, Halvor Hegtun, holdt et svært engasjerende foredrag.

President Nils Terje Haavi kunne ønske svært mange av klubbens medlemmer, samt flere gjester,  velkommen til kveldens foredrag med Halvor Hegtun. Og vi fikk alle "valuta for pengene!". Hegtun er en engasjert og engasjerende journalist og foredragsholder. Han har vært tilknyttet Aftenposten siden 1988. Peter Huuse som introduserte ham, røpet at han også har et hjerte for Raufoss Fotball!

Hegtun åpnet med å dra linjene tilbake til 1945 med verdenskrigens avslutning og atombombeslipp over Japan. På dette tidspunktet var hans far Halfdan Hegtun journalist i lokalavisa og fikk en stor sak i fanget. Halvor Hegtun er opptatt av journalistikkens rolle og betydning i samfunnet, og ga oss et godt innblikk i utviklingen den har gjennomgått i de ulike tidsepokene etter andre verdenskrig.
Han mente at journalistikkens vesen kan sammenfattes i tre punkter: Nyhetsformidling - Forenkle nyhetsbudskapet for leseren - Og holde åpen en arena for debatt og meningsutveksling.

Han viste også til at journalistikkens karakter har endret seg mye over tid. Like etter krigen var det mest positive omtaler som støttet opp under holdningene om å bygge landet, jfr feks den velkjente tonen i Filmavisen. Dette fortsatte ut i 1950-årene. Noen kalte denne journalistikken for "småkoselig innenriks".

Typisk på 1960- og 1970-tallet var at avisene var "eid" av politiske partier. Redaktøren i Arbeideravsia ble jo valgt på Arbeiderpartiets landsmøte. Redaktøren i Aftenposten måtte ha solid backing i Høyre. Senere har alle avisene frigjort seg fra politiske partier, og det kan vi være glade for. Samtidig har den gravende journalistikken vokst fram. Delvis inspirert av utviklingen i amerikansk presse. Et tankekors er det at samtidig med framveksten av den undersøkende og gravende journalistikken, har antallet informasjonsrådgivere rundt omkring i virksomhetene virkelig skutt fart.

Hegtun fortalte at Aftenposten hadde svært god økonomi fra til 1995, - pengene rant inn på annonser. Men da kom Internett. Det nye nettet ga en voldsom flom av info. Alle som behersket Internett kunne få nyheter direkte og mye raskere enn via papiravisen. Journalistens rolle som nyhetsformidler ble ikke lenger så viktig. I 2006 kom Facebook. I 2008 kom smart-telefonen, - og ble etter hvert allemannseie. Rubrikkannonsene døde nesten ut. Noen aviser hadde også gratisaviser (annonsefinansiert), noe som trolig bidro til å undergrave egen stilling i markedet.

Stor omstilling.
Aftenposten har hatt runder med kraftig nedbemanning for å tilpasse seg situasjonen. Da Hegtun startet i avisen i 1998 var det mer enn 450 ansatte. Nå er de nede i ca 200. Tidligere hadde mer enn 80 % av avisens inntekter kommet fra annonser. Dette endret seg mye fram til 2012, og dette viste seg i regnskapstallene. Fra 2014/2015 satte Aftenposten opp betalingsmur for saker publisert på nett. Dette ble en kjempesuksess. Idag har avisa 110.000 digitale abbonement, og 80 % av inntektene skriver seg fra dette. Ekstra positivt for avisa er det at abbonentene hovedskelig tilhører de middelaldrende og yngre årsklasser. Denne suksessen har resultert i mange henvendelser og besøk fra presseorganer i andre land.

Hegtun sier at nettavisene, - ut ifra en journalistisk vurdering -, ennå ikke har fått en fullgod design. Artiklene framstår som utflytende "uten ende", og blir stadig oppdatert. Han liker ikke "oppdaterings-kverna" og dette "Akkurat-Nå-Hysteriet".  Han ønsker de gode nyhetsnotisene uten masse bilder tilbake.

Til slutt var han innom noen historiske begivenheter som vi alle husker og har et forhold til. Reportasjer fra idrett etc og nyheter som ble formidlet til alle gjennom presse eller kringkasting. "Alle" husker Egil Danielsens OL-gull for hans spydkast på 85,71 meter i Melburn 1956. Det er også en form for nasjonsbygging at vi alle leser det samme og har tilgang til samme informasjon. Hegtun er optimist på vegne av avisene, - og tror at avisene vil bestå i mange år framover.


 3- MINUTTER'n




 
Presidentskifte - Morten Samuelsen overtar roret for 2020/ 21

20. juni 2020

Presidentskifte - Morten Samuelsen overtar roret for 2020/ 21

Onsdag den 17.juni holdt rotaryklubben sin tradisjonelle sommeravslutning med grilling og presidentskifte. Nils Terje Haavi ble takket av som president, mens Morten Samuelsen nå tar over klubba for året 2020 / 2021.

Fem nye medlemmer ønsket velkommen

20. juni 2020

Fem nye medlemmer ønsket velkommen

I løpet av vårsemesteret har Gjøvik Rotaryklubb fått 5 nye medlemmer. Denne gledelige begivenheten ble behørig markert under sommeravslutningen siste onsdag på Mølla.

Oppslag om Gjøvik Rotaryklubbs dugnad på Skibladner

17. juni 2020

Oppslag om Gjøvik Rotaryklubbs dugnad på Skibladner

I dagens utgave av Gjøviks Blad får Gjøvik Rotaryklubb mye spalteplass og masse bildedokumentasjon grunnet den innsatsen vi gjør for å støtte driften av skibladner. "Vasket hele Skibladner før årets sesongstart" - er deres oppslag.

Skibladner klargjøres til seiling på Mjøsa

13. juni 2020

Skibladner klargjøres til seiling på Mjøsa

Gjøvik Rotaryklubb "satte alle kluter til" på onsdag 10. juni ombord i Skibladner, - for å bidra til at den stolte skuta blir rengjort og seilingsklar til sesongen starter. Hele 16 medlemmer stilte med bøtter, kluter og skrubb!

Alt ble totalt uforutsigbart- da koronaviruset slo til

5. juni 2020

Alt ble totalt uforutsigbart- da koronaviruset slo til

Vårt klubbmedlem Lasse Rindahl fortalte om sine opplevelser i inn og utland som medarbeider i Mustad Autoline da koronaviruset slo til. Hans beskrev en situasjon der alt pluteslig ble totalt uforutsigbart.

Hvordan framstille biodisel - hva er vitsen?

29. mai 2020

Hvordan framstille biodisel - hva er vitsen?

Kjell Rudlang tok oss med på et tilbakeblikk og oppdatering om hva biodisel egentlig er, og hva slags nytte denne har i sammenheng med CO2 og de målene som er satt for å redusere utslipp. Interessant og tankevekkende innlegg!

Konsulentbransjen lite merket av koronakrisen

26. mai 2020

Konsulentbransjen lite merket av koronakrisen

Til klubbens møte på Mølla onsdag 20. mai kunne president Nils Terje Haavi ønske hele 20 medlemmer velkommen. Kveldens 3-minutter og hovedpost var ved Bjarne Palm som fortalte om konsulentbransjens utfordringer under samfunnets nedstegning.

Internasjonal forretningsdrift i Koronatider

14. mai 2020

Internasjonal forretningsdrift i Koronatider

Presidenten innledet og oppsummerte spillereglene for Rotarymøtene inntil videre.
Inge E. Opheim fra SteerTec Raufoss ga et innblikk i hva som skjer med leverandørindustrien til tyske bilfabrikker denne våren.

Forretningsdrift med koronastopp

6. mai 2020

Forretningsdrift med koronastopp

Gjøvik Rotaryklubb "holder hjulene igang" ved at egne medlemmer stiller opp med foredrag om aktuelle emner. Deretter legger vi umiddelbart ut en fersk video på Facebook og hjemmesiden. Peter Huuse fortalt den 6. mai om forretningslivet etter 12. mars.

Rotarymøte uke 18, 2020, som video-opptak!

29. april 2020

Rotarymøte uke 18, 2020, som video-opptak!

Gjøvik Rotaryklubb gjenopptar aktiviteten etter de første ukene med koronanedstengning og en hyttefri påske! Tirsdag 28. april ønsket presidenten 4 andre medlemmer fra årets styre velkommen til møte. Alt ble videofilmet og deles med medlemmene her!

Sosiale medier

Møteinformasjon

Møtested: Mølla Selskapslokale og Galleri
Adresse: Brennerigata 3
Postnummer: 2815
Sted: Gjøvik
Land: NO
Møtedag: Onsdag
Møtetid: 18:30:00
Møtespråk: no

Les mer



rotary lenker

Nyheter fra
rotary INTERNATIONAL:

Loading RSS...

NORFO - Rotary RSS

Loading RSS...

District - Rotary RSS

Loading RSS...