Vår klubb har nettopp feiret 70-års dag, og klubben som chartret oss, Oslo Rotaryklubb, feirer sine 100 år. Til jubileet er det utgitt ei bok med tittelen "Omtanke uten baktanke", og som tar for seg Rotarys historie fra starten frem til i dag.

Den kan bestilles gjennom klubben til en pris av kr. 300, eller man kan låne det eksemplaret som klubben har i sitt eie.

 Klart for ny dugnad på Skibladner:

3-minutter

 Ingen 3-minutter i dag.

50 år med overvåking av Mjøsa. Hva er status i dag?

Mjøsa kan dø! Mjøsa skal reddes!

Odd Henning Stuen.

Slik var overskriftene etter at det ble fokus på forurensningen i Mjøsa, og NIVA startet sin overvåking i 1971.

Fokuset førte til at den såkalte Mjøsaksjonen ble gjennomført i årene 1973 - 1977. Da ble nye renseanlegg og kloakkledninger bygget og satt i drift, noe som raskt ga seg utslag i reduserte verdier av fosfor og nitrogen.

Den store Mjøsaksjonen avløste den første, og den varte fram til i 1980. Det ble investert til sammen 1,4 milliarder kroner for å begrense utslippene av næringsstoffer, men så ble også fosforinnholdet i Mjøsa redusert med hele 50% i den perioden.

Likevel ble det en oppblomstring på begynnelsen av 80-tallet, noe som førte til at det ble satt i verk strakstiltak i tidsrommet 1986 -1991. Da var det mest fokus på arealavrenning fra jordbruket, for å stoppe oppblomstringen av blågrønnalger (cyanobakterier). 

Forurensningen i Mjøsa påvirkes blant annet av flommene. I år med høy vannstand i tilløpselver og innsjø, vaskes mye næringsstoffer ut i vannet. Til tross for det så har det stort sett vært et akseptabelt nivå på forurensningen i Mjøsa siden slutten av 70-tallet.

Så sent som i juli i 2019 og 2020 ble det en ny oppblomstring av blågrønnalger, som førte til stengte badeplasser og ny fokus på tilstanden i Mjøsa. 

Ansvaret for overvåkning lå på staten alene i begynnelsen, men det er med tiden blitt overført til Styringsgruppen for Mjøsovervåkningen, og senere Vassdragsforbundet, som ble etablert i 2003. Vassdragsforbundet har 60 medlemmer, hvorav de fleste er organisasjoner og bedrifter. Målinger og kontroll av vannkvaliteten i Mjøsa og tilløpselvene legges ut på anbud hvert 4. år, og oppdraget går som oftest til NIVA, Norsk Institutt for VAnnforskning.

Nåtilstanden i vassdraget er god. Det er lave fosforkonsentrasjoner, siktedypet er stort, planteplankton er ok, men det er litt mer algebiomasse enn ønskelig, og det er høye nivåer av nitrogen og e-coli bakterier i elvene. Kvikksølv og bromerte flammehemmere ligger over grenseverdiene i ørret, og slik er det over alt. Nitrogen skilles ikke ut i renseanleggene, med noen unntak, men det er sannsynlig at det vil komme krav om rensing av nitrogen også i nærmeste framtid. 

Hva kan så du gjøre? Det viktige er at hver og en av oss er bevisste på våre valg, ved innkjøp og bruk av stoffer og varer. Kjøp gjerne svanemerkede produkter, og vask ikke klær av plastfibre oftere enn nødvendig. Ikke kast medisiner i toalettet.

For den som vil fordype seg i temaet, så er disse nettstedene å anbefale: vannportalen.no, vassdragsforbundet.no, der Odd Henning er daglig leder, vann-nett.no/portal og vannmiljo.miljodirektoratet.no/.

Vi takker for flott foredrag:

Publisert av Ståle Opdal 28. april 2022